Denne saken er et godt eksempel på at det ikke bør aksepteres automatisk ved å legge til grunn at det er korrekt avgjørelse.
Vår klient ble alvorlig syk ved reise til utlandet under koronapandemien. Forsikringsselskapet nektet ansvar og ville derfor ikke dekke de pådratte utgiftene knyttet til sykdomsbehandlingen. Avslaget ble begrunnet med at utenriksdepartementet frarådet reise til det aktuelle landet da skaden oppstod. Som følge av dette var landet erklært «rødt», og forsikringen gjorde gjeldende at klienten dermed ikke hadde gyldig reiseforsikring for reisen.
Advokat Jahaj bistod klienten i saken. Etter klage til Finansklagenemnda, snudde forsikringen og omgjorde sitt tidligere avslag. I tråd med anførslene fra adv. Jahaj la selskapet til grunn at klienten hadde gyldig reiseforsikring.
Jahaj anførte at forsikringen var gyldig for skade og sykdom som ikke var relatert til COVID-19, og at forsikringen var forpliktet til å dekke klientens utgifter. Forsikringsavtaler inneholder ofte en generell klausul hvor det fremgår at forsikringen ikke er gyldig ved reiser til land med reiseråd fra UD. Hverken klausulen i forsikringsvilkårene eller UDs reiseråd er i utgangspunktet ment å ramme noe så snevert som spesifikke sykdommer, men en generell sikkerhetssituasjon i ulike lands sikkerhetssituasjon – som krig, konflikter ol . Opphold i det aktuelle landet utgjorde ingen annen risiko enn den generelle risikoen for koronasmitte. Klientens skade var ikke forårsaket av COVID-19.
Forsikringen hadde videre uttalt seg i media, hvor de blant annet sa at de «fraråder kunder å reise, men hvis de trosser reiserådene så vil reiseforsikringen gjelde så lenge det ikke er koronarelatert.» De hadde derfor skapt en usikkerhet for sine kunder, som de var nærmest til å bære konsekvensene av.