Samboeravtale

I Norge finnes det ingen generell lov som regulerer eierforhold og gjeld mellom samboere. For ektefeller er slike forhold regulert i ekteskapsloven, hvor hovedregelen er at hver av partene har krav på en halvpart hver av verdiene i fellesboet. For samboere er hovedregelen at hver av partene har krav på det de selv eier og har anskaffet.

Under samboerforholdet kan det ofte være tilfeldig hvem eiendeler og gjeld registreres på. Når forholdet går bra er man kanskje ikke opptatt av hvem som eier hva, eller hvem som har bidratt med hva. Konfliktene oppstår gjerne i lys av den enes dødsfall eller ved et samlivsbrudd.

Jeg får ofte spørsmål om hvorvidt det er nødvendig med en samboeravtale. Med mindre samboere har helt atskilt økonom og/eller felles barn, vil jeg alltid anbefale at partene oppretter en samboerkontrakt. På den måten vil samboere unngå store konflikter ved den enes død eller samlivsbrudd.

Hovedregelen i norsk rett er at det reelle eierforholdet skal legges til grunn, og ikke hvem som rent formelt står registrert som eier. Uten en samboeravtale kan det ved dødsfall eller samlivsbrudd være svært utfordrende å kartlegge eierforholdet i eiendeler, samt ansvarsforholdet for gjeld.

I denne artikkelen vil jeg besvare de spørsmål jeg vanligvis får rundt tema samboeravtale og oppgjør etter samlivsbrudd mellom samboere.

 

Hvorfor bør en samboeravtale skrives?

Ved å skrive en samboeravtale, vil samboerparet unngå uenigheter og utfordringer knyttet til økonomiske forhold ved et samlivsbrudd. Ofte er stemningen mindre god etter et brudd, og det kan fort oppstå tvist om eierforholdet i bolig, bil ol. Slike uenigheter fører ofte til rettslig prosesser som både er tids- og kostnadskrevende. Risikoen for å komme skjevt ut av et oppgjør er større dersom det ikke er inngått en samboeravtale på forhånd. Vi har dessverre også sett tilfeller hvor noen har tapt alt som følge av et samlivsbrudd.

Samboeravtale kan også være nyttig under samboerperioden. Dersom utgiftsfordelingen er regulert i avtalen, vil det være forutsigbarhet og mindre konflikter under samlivet og samboerperioden.

 

Stilles det formkrav til en samboeravtale for at den skal være gyldig?

Det er ingen formelle krav til en samboeravtale. Jeg anbefaler imidlertid alltid at en samboeravtale inngås skriftlig. Ved en muntlig avtale vil det lett kunne oppstå problemer med å bevise det som er avtalt. Det er viktig at avtalen er ryddig og klar, slik at det i ettertid ikke oppstår tvil.

Avtalen må videre ha begge parters underskrift.

Det kan være lurt å ha en tredjepart som vitne, men dette er ikke et krav for at avtalens gyldighet.

Husk at en samboeravtale kan og bør endres dersom større verdier anskaffes i ettertid eller partene blir enig om andre løsninger enn det som fremgår av den opprinnelige avtalen. Slike endringer bør gjøres skriftlig med begge parters underskrift. Dere kan fritt velge å kaste den gamle avtalen, så skrive en ny. Eller lage en tilleggsavtale som inngår som vedlegg til den opprinnelige avtalen.

 

Hva bør samboeravtalen inneholde?

En samboeravtale er individuell og må tilpasses det enkelte samboerparets økonomi og eierforhold. Det er derfor viktig at avtalen ikke er generell, men tilpasset samboerparets økonomiske situasjon og ønsker. Jeg vil likevel nevne noen forhold og punkter som er naturlig å ha med en slik avtale.

Først og fremst er det viktig å innta en oversikt over hva dere eier i fellesskap. Det er viktig å oppgi eierbrøk for eiendeler dere eier sammen. Det er ikke nok å skrive at huset eies i fellesskap, men det må altså presiseres hvor mye dere eier hver (f.eks. en eierandel på 50% hver). Det kan også være lurt å presisere hva som er eneeie.

Videre kan det være lurt å avtale en utgiftsfordeling, herunder ansvaret for gjeld.

Andre forhold av betydning kan eksempelvis være å avtale at eiendeler anskaffet i samboertiden skal eies med en halvdel hver, med mindre noe annet blir avtalt mellom dere.

Skal det foretas påkostninger som er utover vanlig vedlikehold av eiendeler, bør også dette reguleres i avtalen. Det bør avtales hvordan påkostningene skal finansieres og hvilken betydning dette skal ha for eierforholdet i den eiendelen som blir påkostet.

Samboerpar bør også tenke gjennom forhold rundt et eventuelt brudd og hvordan de ønsker disse forholdene regulert. Det kan være naturlig å avtale alt fra hvordan samboerparet skal gå frem for å verdsettelse eiendelene, til hvem som skal løse ut hvem av felles bolig ol.

 

Bør eierforholdet i bolig eller eiendom tinglyses?

En samboeravtale regulerer forholdet mellom samboerparet. Samboeravtalen kan ikke tinglyses og avtalen vil derfor normalt være ukjent for en tredjepart. Dersom er avtalt at den ene samboeren skal kjøpe seg inn i den andres bolig eller eiendom, er det viktig at dette registreres i grunnboken hos Statens kartverk. Dersom eierforholdet ikke er registrert i grunnboken, vil den som ikke er registrert som eier heller ikke ha vern mot tredjepart.

 

Bør det også opprettes testament?

Rett til arv er regulert i arveloven. I sistnevnte lov er retten til arv etter en samboer noe begrenset. Den som var samboer med avdøde ved dødsfallet, har arverett dersom samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Samboere uten felles barn har ikke en lovbestemt rett til å arve etter hverandre.

Hvis samboere ønsker å sikre arverett etter hverandre, kan de skrive et gjensidig testament hvor de tilgodeser hverandre. Arveloven har imidlertid bestemmelser om pliktdelsarv til livsarvinger og dette kan sette begrensninger for hvor mye som kan testamenteres bort til samboeren. Hvis samboerne ikke har livsarvinger, kan de tilgodese hverandre fullt ut i testament.

Et godt eksempel på betydningen av et testament er de tilfeller hvor samboere uten felles barn, har felles bolig. Uten testament kan gjenlevende risikere å måtte løse ut avdødes arvinger fra tidligere felles bolig.  Disse beløpene kan være høye, og ofte blir dette så dyrt at den gjenlevende må selge boligen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *